https://grid.cld.bz/Landscape-Mapping-Blue-Forests-Policy-in-Norway

3.6 Fremtidige blå skog-prosjekter Denne delen hadde som mål å identifisere potensielle samfordeler og virkninger av blå skog. Tabell 8 viser deltakernes svar på hvert utsagn. Denne delen hadde som mål å identifisere hvor fremtidig innsats for blå skog bør rettes mot. Dette medførte at deltakerne svarte på et hypotetisk spørsmål som hadde som mål å identifisere ideelle blå skog-prosjekter som de gjerne skulle sett at ble realisert, samt en liste over fremtidige blå skog‑prosjekter som de eller deres arbeidssted har planer om å realisere. Ideelle blå skog-prosjekter Med dette hypotetiske spørsmålet ble deltakerne spurt om hvilke typer prosjekter de ville at skulle få støtte (nasjonalt eller internasjonalt) innen tareskog, sjøgressenger, saltvannsmyrer og mangroveskogøkosystemer hvis de fikk ubegrenset finansiering. Dette spørsmålet ga mange interessante svar, og 10 temaer dukket opp under intervjuene: Flere prosjekter bør finansieres med mål om å utvikle en sammenhengende, internasjonal strategi og ramme for styring av blå skog globalt.

Mer finansiering bør rettes mot nasjonal kartlegging, måling og overvåking av blå skog – så vel som biologisk mangfold generelt – ved hjelp av riktige metodiske verktøy. Norge bør påta seg en lederrolle internasjonalt ved å kjempe for prosjekter innen global forvaltning og gjenoppretting av tareskog. Prosjekter som involverer gjenoppretting av alle blå skoger, både i Norge og i utlandet, bør prioriteres høyt. De økosystemene med blå skog som er mest truet globalt bør prioriteres høyere. Støtte til mangroveskogprosjekter bør også prioriteres på grunn av sin samfunnsmessige innvirkning. Flere langvarige forskningsprosjekter bør finansieres i Norge for å spore hvordan blå skogers økosystemer avtar over år med inkrementell utvikling. Mer lokal forskning som utforsker de samfordelene enkelte regioner får fra blå skoger, bør fullføres for å sikre disse fordelene for kystsamfunn.

20